Jeg skriver sjelden fordi alt er i skjønneste orden.

Som regel er det fordi noe skurrer. En påstand som får stå uimotsagt. Et system som har glemt hvem det er til for. En offentlig debatt der folk er mer opptatt av å vinne enn å tenke. Eller voksne mennesker som tilsynelatende har levert inn folkeskikken til gjenvinning.

Noen ganger skriver jeg med hjertet i halsen. Andre ganger med begge øyenbrynene godt oppe i hårfestet.

Her har jeg samlet tekster som har engasjert, provosert, blitt delt og satt i gang diskusjoner.

Jeg skriver ikke for å være enig med flest mulig.

Jeg skriver fordi enkelte ting rett og slett fortjener å bli sagt.