ANINE EINREM IMSET
Jeg har altfor mange spørsmål.
Samfunn. Mennesker. Mat. Politikk. Systemer.
Og bemerkelsesverdig mye kukeri som irriterer meg.
JEG SKRIVER OM TING SOM IRRITERER MEG.
Og ting som fascinerer meg.
Og ting som er så fullstendig på trynet at noen etter hvert må spørre:
Hva faen er det egentlig vi holder på med?
Samfunn.
Mennesker.
Mat.
Politikk.
Systemer.
Folkeskikk.
Beredskap.
Og en stadig voksende mengde kukeri.
Det startet egentlig ikke med at jeg skulle bli skribent.
Jeg bare hadde altfor mange spørsmål.
Hvorfor bygger vi systemer som nesten ingen forstår?
Hvorfor aksepterer vi løsninger som åpenbart ikke fungerer?
Hvorfor har politikere blitt så flinke til å svare uten å svare?
Hvorfor produserer vi stadig mindre av maten vår selv?
Hvor ble folkeskikken av?
Og når ble det normalt å late som fullstendig åpenbart kukeri er komplisert?
Så jeg begynte å skrive.
Først litt.
Så mer.
Og plutselig satt hundretusenvis av mennesker og Engasjerte seg.
Hei, jeg er Anine.
Jeg skriver.
Om samfunnet vi har bygget.
Om menneskene som skal forsøke å fungere inni det.
Om mat, helse, politikk, økonomi, natur, beredskap, byråkrati, oppførsel og alle de rare tingene vi tilsynelatende har bestemt oss for å kalle normalt.
Jeg har jobbet med olje & finans.
Jeg har grundet bedrifter.
Jeg har drevet småbruk.
Jeg har skrevet bøker.
Jeg har studert.
Jeg har vært pasient.
Jeg har vært gjennom offentlige systemer fra langt flere sider enn jeg egentlig hadde bedt om.
Og etter hvert har jeg fått en ganske sterk interesse for forskjellen mellom hvordan ting skal fungere på papiret -
og hvordan de faktisk fungerer når et helt vanlig menneske møter dem.
Det er stort sett der tekstene mine begynner.
Med et spørsmål.
Ofte etterfulgt av:
Men hvem i helvete fant på dette?
Ofte Stilte Spørsmål:
Hva skriver du egentlig om?
Det korte svaret?
Alt jeg ikke klarer å la være å bry meg om.
Det litt lengre svaret:
Samfunn.
Politikk.
Mat og norsk matproduksjon.
Beredskap.
Helsevesen.
NAV og offentlige systemer.
Menneskelig adferd.
Natur.
Økonomi.
Folkeskikk.
Sosiale medier.
Og innimellom noe så fullstendig idiotisk at det må arkiveres under:
KUKERI.
Må jeg være enig med deg?
Nei.
Gud forby.
Hvis alle som leste tekstene mine var enige med meg, hadde dette blitt fryktelig kjedelig.
Du må gjerne være uenig.
Du må gjerne mene jeg tar feil.
Du kan til og med skrive det.
Men det hjelper voldsomt om du har lest teksten først.
Er dette en politisk side?
Jeg skriver mye om politikk.
Det er ikke helt det samme.
Jeg er først og fremst interessert i hva politiske beslutninger faktisk gjør med mennesker, matproduksjon, økonomi, helse, lokalsamfunn og hverdagsliv.
Partiprogrammer interesserer meg mindre enn konsekvensene.
Hva er kukeri?
Kukeri er et svært anvendelig norsk samleord for menneskeskapte situasjoner som burde fungert, kunne fungert eller tidligere fungerte -
men som noen har klart å gjøre fullstendig idiotiske.
Byråkratisk kukeri.
Politisk kukeri.
Økonomisk kukeri.
Sosialt kukeri.
Institusjonelt kukeri.
Hverdagskukeri.
Det finnes dessverre et betydelig kildegrunnlag.
Hvorfor skriver du sånn?
Fordi det finnes nok tekster som høres ut som de er skrevet av et utvalg.
Jeg foretrekker setninger som faktisk betyr noe.
Jeg skriver ikke for å gjøre internett roligere.
Jeg skriver fordi altfor mye interessant forsvinner i korte overskrifter, ferdigtygde meninger
og kommentarer fra mennesker som bare leste de første fire ordene.
Her får tankene litt større plass.
Noen blir lange.
Noen blir sinte.
Noen blir morsomme.
Noen begynner med politikk og ender med sau.
Det får nesten bare stå sin prøve.
BØKER, TEKSTER OG ANDRE PÅFUNN
Jeg har skrevet bok før.
Jeg har flere på vei.
Her samler jeg bøker, lengre tekster, prosjekter og andre ting som begynte med:
«Jeg har en idé.»
Historisk sett en ganske risikabel setning.
Anine Einrem Imset
Skribent, forfatter, gründer og kronisk interessert i hvorfor ting er som de er.
Samfunn. Mennesker. Mat. Systemer.
Og alt kukeriet imellom.
Facebook
Instagram
LinkedIn