Til dere som går egne veier, og til dere som lager nye.

Dere som ikke fulgte skiltet mot «Slik gjør man det», men tok av mot det hvite feltet i veikanten hvor gresset fortsatt gror, og stillheten føles som frihet.

Dere som danset, ikke fordi noen spilte, men fordi kroppen husket noe hjertet visste.

Dere som ikke måtte rope høyest, fordi dere bar sannheten som en stille flamme i brystet.

Dere som orker å være ekte i en verden som har gjort det til et konkurransefortrinn å være hul.
Som orker å være varme i et klima av kynisme og kald likesamling.
Som orker å være sterke – ikke ved å dominere, men ved å stå i det som koster.

Dere som ikke har tusen følgere, men én nabo som har fått livet litt lettere.
Som ikke blir sitert i media, men huskes av et barn som fikk trygghet fordi noen sa: «Du er god nok.»

Til deg som brukte ti ekstra minutter på å spørre hvordan det egentlig går.
Til deg som holder døren oppe for en fremmed – eller for en ny idé.
Til deg som har valgt integritet foran karriere.
Som sa ifra, selv om det kostet nettverket.
Som fortsatt tror det går an å gjøre verden bedre uten å selge sjela si på veien.

Til deg som våger å snakke høyt om det som betyr noe, selv om algoritmen straffer det.
Som påpeker urett, midt i en flokk som ber deg være «positiv».
Som vet at ekte optimisme ikke er å lukke øynene, men å åpne dem – og handle likevel.

Til deg som ikke knekker i stormen, fordi du allerede har røtter.
Og til deg som bøyer deg i vinden, og reiser deg igjen, fordi du vet hvem du er.

Dere er de virkelige influenserne.
Ikke de med sponsede innlegg og filtrert virkelighet,
men de som påvirker menneskers liv på ekte – med nærvær, ærlighet, og et glimt i øyet som sier «vi gir oss aldri».

Dere er lyspunktene som minner oss om at alt ikke er tapt,
at godhet finnes, og at mot er smittsomt.

Verden prøver kanskje å tvinge dere inn i former som ikke passer,
pakke dere inn i stillhet, overskygge dere med støy.
Men dere er allerede noe større. Noe viktigere. Noe uerstattelig.

Dette er en hyllest til dere.
Til modige sjeler, til de ukjente heltene, til ildsjelene og de snille opprørerne.
Til de som bryr seg når ingen ser, og kjemper for rettferdighet uten å få applaus.

Vi ser dere.
Vi trenger dere.
Og vi står sammen med dere.

En dag vil de si dere var forut for deres tid.
Men vi vet sannheten:
Dere er akkurat det tiden vår trenger nå.